Universets utvikling – the big bang

Big Bang teorien forteller oss at universet var fylt med enorme mengder energi som var pakket sammen på et svært lite område. Temperaturen har vært mange milliarder grader. Etter hvert som universet utvidet seg, sank temperaturen. Hvis teorien stemmer, kan vi forvente at vi finner igjen "restene" av den varme strålingen fra universets begynnelse overalt i universet, men at den kommer fra et univers med mye lavere temperatur.

Når vi studerer galakser som er mange milliareder lysår unna, ser vi hvorden universet så ut "kort" tid etter big bang. Ved å studere lyset fra disse galaksene kan vi finne ut hvilket stoffer som da fantes, og hvor mye det var av dem. Det vi finner, er at forholdet mellom antall hydrogen- og heliumkjerner er helt i samsvar med hva vi forventer etter Big Bang- teorien.

I starten var universet et sted der partiklene hadde svært stor energi. I dag prøver man å etterlikne disse forholdene. Det skjer vet at man gir partikler hastigheter opp mot lysfarten og så lar dem kollidere. På den måten kan de få energier som er nesten like store som det partiklene hadde i Big Bang.
Ved å studere hva som skjer i slike kollisjoner, har forskerne fått reslutater som styrker oss i troen på teorien om Big Bang.














Kilder:

Det jeg skrev er fra: læreboka EUREKA 8

Bildene er fra: 1) http://www.google.no/imgres?imgurl=http://astrofysikkjvs.wikispaces.com/file/view/universe.jpg/75398493/universe.jpg&imgrefurl=http://astrofysikkjvs.wikispaces.com/12.%2BStandardmodellen&usg=__Z_K-njx62QZtyAdVm6t6LPmvDlM=&h=307&w=425&sz=28&hl=no&start=72&sig2=AF8Kph0tHTxpXxzV2q6UxA&zoom=1&tbnid=XVmONP9NL94C_M:&tbnh=129&tbnw=164&ei=UMSUTeaWHpHoOfnChaYH&prev=/images%3Fq%3Duniversets%2Butvikling-%2Bthe%2Bbig%2Bbang%26hl%3Dno%26sa%3DG%26biw%3D1600%26bih%3D689%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C1371&itbs=1&iact=hc&vpx=796&vpy=151&dur=1357&hovh=191&hovw=264&tx=128&ty=97&oei=PsSUTfLhAY2bOqDR9cEH&page=3&ndsp=37&ved=1t:429,r:23,s:72&biw=1600&bih=689

2) http://static.forskning.no/00/08/84/90/1088086217.58.jpgNone.medium.jpg



ikram ;)

årsak til årstider

Årstidene skyldes at jordaksen står på skrå 
jorda roterer rundt seg selv omkring en akse som går gjennom nord- og sørpolen av jorda. den bruker et døgn på å dreie en gang rundt aksen. det er en akse inni jorda, og jorda beveger seg rundt den i samme retning hele tiden rundt sola, og det er derfor vi har natt og dag. gjennomsnitte at mellom jorda og sola er ca 150 millioner kilometer.bevegelsen rundt sola, kombinert med at aksen står på skrå er årsaken til at vi har variasjon i årstidene.om sommer peker jordaksen mot sola. da står sola høyt på himmelen og strålene faller mye lettere inn på overflaten. dette har jeg funnet i lærer boka aureka8

som dere ser på dette bilde her så er jordaksen den streken som er gjennom jorda. og bildet har jeg funnet her

galakser - melkeveier

Galakser:

Hvis du ser opp på himmelen en mørk vinterkveld, langt fra sterke lyskilder, ser vi et lysende, diffust bånd som strekker seg over himmelen. Det er melke veien. Båndet er milliarder av stjerner som hører med blant våre <<>> naboer i universet.

Melkeveien er vår galakse

En galakse er et system av stjerner som er bunnet til hverandre av gravitasjons-krefter. vår galakse heter Melkeveien. Melkeveien inneholder omtrent milliarder stjerner. I midten av galaksen er det en kjerne som lyser intenst. Ut fra denne kjernen snor det det seg armer som gir den spiralform når vi ser den ovenifra. Det finnes flere typer galakser: ellipseformede galakser, spiralgalakser, stangspiraler og irregulære galakser.

Bilde: http://static.forskning.no/00/13/02/80/1176212871.36.jpgNone.full.jpg

Fakta: Eureka 8

- Magnus (SLETTULF) Sletten -

Stjerner

Når man ser opp på stjernehimmelen, legger vi merke til at noen stjerner lyser sterkere enn andre. Noen kan vi bare se bare ved å bruke det blotte øyet, mens andre skinner klart og tydelig. Ser vi nøye etter, kan vi se at noen stjerner har annerledes farge enn andre.

Stjernene har forskjellige farge, temperatur og størrelse

Ved å studere lyset som stjernene sender ut, kan forskerne finne ut hvilken temperatur en

stjerne har. At fargen på en stjerne kan fortelle noe om temperaturen, skjønner vi når vi tenker

på at metaller blir rødglødende når de når de blir varm

et opp. Stjerner som har

overflatetemperatur på mindre enn omtrent 3500 K, ser røde ut. Er temperaturen over

ca. 10 000 K, er fargen blå. Alle stjerner som har omtrent temperaturen 6000 K på overflaten,

slik som sola, ser gule ut.

Bilde hentet fra google.

Fakta hentet fra eureka 8.

Jupiter

Jupiter:

Jupiter det er den femte planeten ut fra solen i vårt solsystem. Den er 318 ganger større en jorden og den har 2,5 ganger større masse en alle planetene i solsystemet. Denne planeten er oppkalt etter den romerske guden Jupiter. Den har en liten stein kjerne, omgitt av metallisk hydrogen, flytende hydrogen og hydrogen i gass form. Det er ingen tydelig grense mellom stoffene. Det har jevne overganger. Kjernetemperaturen er ca. 20 000 grader C.

Atmosfæren:

Jupiters atmosfære består av ca. 86% hydrogen og ca. 14% helium hvis man ser på antall atomer. Derimot inneholder den ca. 75% hydrogen og ca. 24% helium, og 1% andre stoffer.

- Magnus (SLETTULF) Sletten -

http://no.wikipedia.org/wiki/Jupiter_(planet)

Mars

Mars er den fjerde planeten fra Solen i vårt solsystemet og den sjuende største. på grunn av den røde fargen som kan minne oss om blod, har den fått navn etter den romerske krigsguden Mars. den blir ofte omtalt som den ¨røde planeten¨ Mars er den planeten de lurer på om det har vert liv på. Overflatearealet på Mars er bare en fjerdedel av Jordens. Mars kretser rundt Solen med en gjennomsnittlig avstand på ca. 228 millioner kilometer. Til sammenligning ligger Jorden ca. 150 millioner kilometer fra Solen.
-Årets lengde er 87 dager (tiden den bruker på å gå rundt Solen en gang) Jorden bruker 365 dager, eller et år, på et omløp.

-Dagens lengde er 24 timer og 37 minutter. (tiden den bruker på å snurre rundt seg selv en gang)

Neptun

Neptun er den åttende planeten i solsystemet vårt. Neptun er den fjerde største planeten i diameter. Navnet Neptun har den fått fra den Romerske sjøguden Neptunus. Neptun kalles ofte ”den blå planeten.”

Neptun er den planeten i solsystemet som ligger lengst fra solen. Den har en diameter på 40 500 kilometer det utgjør omlag 3,8 ganger Jordens størrelse. Neptun kretser rundt solen med en gjennomsnitt avstand på ca.4504 millioner kilometer. Til sammenligning ligger jorden ca.150 millioner kilometer fra solen. Årets lengde er 164,8 år ( tiden den bruker på å gå rundt solen en gang) Jorden bruker 365 dager,eller et år , på et omløp. Dagens lengde er på 18 timer( tiden den bruker på å snurre rundt seg selv en gang). Neptun ble oppdaget i 1846.

ikram :)

Lys og Regnbuen

Hvitt lys inneholder alle farger: 

Når sola skinner på vanndråper i lufta, hender det at vi kan se en regnbue. Det hvite sollyset har blitt spaltet opp i forskjellige farger når det har gått gjennom dråpene. når vi sender lys gjennom et glassprisme, vil lyset bli spaltet opp i alle de forskjellige fagene det er satt sammen av. Dette kaller vi et spekter. hver farge har en bestemt bølge lengde.

synlig lys er bølger
Det var lenge uklart hva lys er. I dag vet vi at vi noen ganger kan oppfatte lys som en bølge.Vi vet også at lys har elektriske og magnetiske egenskaper. Derfor kaller vi lys for elektromagnetiske bølger. Stråling som ikke oppfattes av øyet, betegnes også ofte som lys, nemlig infarødt lys (varmestråling) på den langbølgete og ultrafiolett lys på den kortbølgete siden av det synlige spektrum som har bølgelengde 400-720 nm

avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. 

Sola

Sola er stjernen som ligger midt i solsystemet, uten energien fra den ville det ikke vært liv på jorda. Energien fra sola gjør at været er i stadig endring, og den holder de store havstrømmene i gang.

Sola er den stjernen som ligger nermest oss
Sola er en helt vanlig stjerne. I universet finnes det milliarder av stjerner som nesten er helt lik den. De andre stjernene er så langt vekk at at de ser ut som lysende punkter, men solen vises som en stor lysene kule på himmelen. Det er 150 millioner kilometer fra jorda til sola. Lys bruker mere enn åtte minutter på å tilbakelegge denne avstanden. Til sammenlikning bruker lyset 4,22 år på å nå oss fra Proxima Centauri, som er den bortsett fra sola som er nermest oss. Sola har en radius som er 100 ganger så stor som jordas, og den veier mere enn 330000 ganger så mye som jorda. (Bilde funnet fra www.google.no)

Sola er en kule av gass
Temperaturen på sole er så høy at det verken finnes væske eller faste stoffer der. På overflata er temperaturen 6000 *C og innover mot kjernen stiger temperaturen til mer enn 15 millioner grander. Rundt sola er det en atmosfære. Det innerste laget av atmosfæren sender ut det lyset vi ser. Vi kaller det fotosfæren. Det ytterste laget i solatmosfæren strekker seg millioner av kilometer ut fra sola. Vi kaller dette laget koronaen. Under en total solformørkelse er det mulig å se koronaen. Den har slært høy temperatur, rundt 1 million grader. Det gjør at det også blir sent ut røntgenstråler fra den. Mellom fotosfæren og koronaen er det et lag som vi kaller kromosfæren.

Fakta funnet fra eureka 8

For å se bildet, trykk http://www.hjorundfjord.no/saboskule/arkiv/Prosjekt/Universet/Gruppe_5/sola_stort.jpg

Av Magnus og Joakim ;)

Solsystemet

Solsystemet er bare en liten del av universet. Hvor liten del det er, ser man dersom sammenligner avstandene i solsystemet med avstandene ellers i universet. For eksempel er avstanden fra jorda til den nærmeste stjerna i universet mer enn 4 lysår, mens avstanden fra sola til den ytterste planeten i solsytemet er ca.11 lystimer. Et lysår er den strekningen lyset går på et år, det vil si 9461 milliarder kilometer. Melkeveien, galaksen ( som dere snart får lese om) som er en del av solsystemet, har en diameter på ca. 100.000 lysår.

I tillegg til sola, er det 8 andre planeter i vårt solsystem.(Merkur, Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Jorden, Uranus, Neptun og Pluto.)+ mange små planeter , som beveger seg mellom Mars og Jupiter. Dessuten er det fler av planetene som har måner.

Om rundt 5 milliarder år har sola brukt opp hydrogenet sitt. Da vil sola heve seg voldsomt opp og sluke de innerste planetene. Bare en liten men en supertett kjerne vil være igjen av sola i det ødelagte solsystemet.

Ikram:)