hvordan utforskes verdensrommet

vi kan gjøre målinger av stråling fra universet ved å sende opp en liten rakett med måleinstrumenter om bord, og som måler mens raketter er i lufta. det som er ulempen med en slik måte å måla på er at det ikke tar så lang tid før raketten faller ned igjen. da er det begrenset hva vi klarer å samle av data. en fordel med sånne raketter er at de er billige å sende opp. |for å samle inn data over lang tid kan vi kan vi plassere en satellitt i bane rundt jorda.satellitten inneholder de måleinstrumentene vi trenger. når man skal plassere satellitten i bane må man bruke en romrakett som transporterer som plasserer den fra bakken og dit den skal. når den er i bane kan den foreta målinger så lenge den virker. og det kan vare i flere år. fakta har jeg funnet i lærerboka eureka8

på dette bildet er det bilde av en satellitt og jordkloden, og det har jeg funnet her. 

Romferiga Discovery

Discovery er en amerikansk romferige som tilhører romfartsorganisjonen NASA. Den transporterte romteleskopet Hubble ut i bane rundt jorda. Discovery er den eldste operative romferigen i NASA's flåte. Om bord har den syv besetningsmedlemmer. En japaner og seks amerikanere. Oppgaven til mannskapet på Discovery er å installere solcellepaneler på ISS. Romferiga løsnet fra bæreraketten etter to og et halvt minutt, og etter åtte minutter gikk den i en bare rundt jorda med en hastighet på 28.000 kilometer i timen!

Fakta funnet fra disse sidene: lol og lol2

Bilde funnet her

apollo 13. 1970

Apollo 13 var en amerikansk ekspedisjon til månen, en del av apollo-programme. Oppskytingen fant sted den 11.april 1970 ved Kennedy Space Center i Florida. Ekspedisjonen skulle være den tredje landingen på månen, men en eksplosjon i en av oksygentankene gjorde at månelandingen måtte avbrytes. I stedet måtte bakkemannskapene og astronautene lage improviserte løsninger for å overleve mens romfartøyet var på vei tilbake til Jorden. En hel verden fulgte med da romkapselen landet i Stillehavet den 17. april 1970 med astronautene i god behold. Apollo 13-ferden ble filmatisert i 1995 i filmen Apollo 13.

Takket være bakkemannskapene kan austronautene vende trygt tilbake til jorden etter å ha kretset rundt månen.

Kilde: det jeg skrev er fra læreboka EUREKA 8 og http://no.wikipedia.org/wiki/Apollo_13




bildene er funnet : http://www.google.no/images?um=1&hl=no&lr=lang_no&safe=off&biw=1280&bih=814&tbs=lr%3Alang_1no&tbm=isch&sa=1&q=apollo+13&aq=3&aqi=g10&aql=&oq=apoll

Måneformørkelse:

Når månen kommer inn i jordas skygge. vil det bli mindre sollys som treffer den. Da vil den også reflektere mindre lys. Fra jorda vil det se ut som om månen lyser svakere. Det er dette fenomenet vi kaller måneformørkelse.

Måneformørkelser kan bare inntreffe når jorda kommer mellom sola og månen, og de tre himmellegemene ligger på ei rett linje. Det betyr at måneformørkelser bare inntreffer når det er fullmåne.

Siden skyggen av jorda er delt inn i to områder, kan vi får tre forskjellige slags måneformørkelser. Når månen går gjennom helskyggen fra jorda, får vi en total måneformørkelse. Under en total måneformørkelse ser vi månen

som en mørk, rødbrun skive på himmelen. Grunnen til at den ikke blir helt mørk er at noe av sollyset som går gjennom jordas atmosfære blir bøyd inn i skyggen. Det er dette avbøyde lyset som treffer månen når den er i helskyggen. Når bare en del av månen går gjennom jordas helskygge, får vi en delvis måneformørkelser. Den delen som er i helskyggen blir ikke belyst av sola, og ser mørk ut.

Solformørkelse:

Månen og alle de andre himmellegemene i solsystemet vårt, lager skygge på samme måte som jorda. Når månen er mellom jorda og sola, og de tre legemene li

gger på ei rett linje, vil skyggen av månen falle på jorda. For de som er i denne skyggen, vil det se ut som om sola blir formørket. Vi kaller dette solformørkelse. Solformørkelser kan bare inntreffe ved nymåne. Månen er mindre enn jorda, og kaster derfor enn kortere skygge. Spissen av helskyggen når så vidt fram til jorda der den danner en sirkelformet skygge. Denne skyggen beveger seg over jordoverflata. Skyggen er nokså smal. Det gjør at det er få mennesker som ser en solformørkelse.

Også solformørkelser kan være totale eller delvise. Solskiva vi ser på himmelen er omtrent like stor som måneskiva.

Dette er en vakker og dramatisk hendelse. Etter hvert som må

nen glir inn over sola, vil dagslyset svekkes. Temperaturen synker ofte, og selv midt på dagen virker det som om det er i fred med å bli natt. I de få minuttene hele sola er dekket av månen, er vi i stand til å se de glødende gasslagene som omgir sola.

Kilder:

Det jeg skrev er fra: læreboka EUREKA 8

Bildet er fra : http://img.nrk.no/img/256422.jpeg

ikram :)

1969 - apollo

apollo programmet var en del av de som sente de første menneskene til månen og det fåregikk den 16 julil 1969 og den landet på månen den 20 juli 1969 amerikansk tid. Seks og en halv time senere (21. juli 03:56 norsk tid) tok Neil Armstrong de første steg på månen. og i mars så testet apollo 9 månelandermodulen og i mai pringer apollo 10 mennesker til Månen og går gjennom bevegelsene til en landing som en øvelse, uten å lande. her er en video fra første gang han tok et steg på månen.

fakta har jeg funnet her og i lærer boka aureka8 og videoen er funnet her

Columbia 2003

Bilde er funnet her

16. januar til 1. februar 2003 sendte NASA ut Columbia for 28. gang..

Det var morgen og mannskapet på Columbia var på vei tilbake til jorden etter 16 lange dager. 16 minutter før fergen skulle lande i Florida mist

et de radiokontakt med NASA. Videopptak viser at Columbia gikk i oppløsning over Texas i en høyde på ca. 63 km og en hastighet på 5,6 km/s. Alle ombord omkom.

Fakta er funnet her

Bildene er funnet her

2000

Fredag 12.mai 2000 gjennomførte de to kosmonautene ombord i Mir, Sergei Zaljotin og Alexander Kaleri, en rom vandring uten for romstasjonen. Luken til kvant 2- modulen ble åpnet kl 12.44 i norsk tid.

Først prøvde de ut den nye metoden for å reparere lekkasjer i romfartøyer i rommet. Et spesielt tetningsmiddel ble størknet på et testpanel, som representerte en utvendig del av en romstasjon.

Deretter beveget de to seg over til Kvant 1-modulen, for å undersøke et solcellepanel som for noen måneder siden sluttet å levere elektrisk energi. På kabelen som leverte strøm fra panelet oppdaget de brennmerker, tydeligvis etter en kortslutning. Man antar at grunnen til kortslutningen kan være slitasje fra flere år med intens solstråling på kabelen.

Etter den oppdagelsen tok de Mir ut av bane og styrte den kontrollert ned etter 15 år i bane. I mellomtiden kommer de første beboerne - to russere og en amerikaner - til en delvis ferdigstilte internasjonale romstasjonen ISS.

Bilde :

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.cosmos4kids.com/extras/dtop_earth/mir_1024x768.jpg&imgrefurl=http://www.cosmos4kids.com/extras/dtop_earth/mir.html&usg=___ZRumO_TCtvV0plsqs8bhaNyfF4=&h=768&w=1024&sz=78&hl=no&start=0&sig2=PYTiyktIUQrGNvajZT6tXA&zoom=1&tbnid=P6zRgu99T2BPMM:&tbnh=129&tbnw=222&ei=ooeVTcOrD4jNsgbdkazDCA&prev=/images%3Fq%3Dmir%26um%3D1%26hl%3Dno%26biw%3D1280%26bih%3D873%26tbm%3Disch&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=485&oei=ooeVTcOrD4jNsgbdkazDCA&page=1&ndsp=32&ved=1t:429,r:20,s:0&tx=90&ty=84

Fakta: eureka 8 og http://www.romfart.no/eRomfart/Notiser/S/2000/2000084.asp

- Magnus ( SLETTULF ) Sletten -

Universets utvikling – the big bang

Big Bang teorien forteller oss at universet var fylt med enorme mengder energi som var pakket sammen på et svært lite område. Temperaturen har vært mange milliarder grader. Etter hvert som universet utvidet seg, sank temperaturen. Hvis teorien stemmer, kan vi forvente at vi finner igjen "restene" av den varme strålingen fra universets begynnelse overalt i universet, men at den kommer fra et univers med mye lavere temperatur.

Når vi studerer galakser som er mange milliareder lysår unna, ser vi hvorden universet så ut "kort" tid etter big bang. Ved å studere lyset fra disse galaksene kan vi finne ut hvilket stoffer som da fantes, og hvor mye det var av dem. Det vi finner, er at forholdet mellom antall hydrogen- og heliumkjerner er helt i samsvar med hva vi forventer etter Big Bang- teorien.

I starten var universet et sted der partiklene hadde svært stor energi. I dag prøver man å etterlikne disse forholdene. Det skjer vet at man gir partikler hastigheter opp mot lysfarten og så lar dem kollidere. På den måten kan de få energier som er nesten like store som det partiklene hadde i Big Bang.
Ved å studere hva som skjer i slike kollisjoner, har forskerne fått reslutater som styrker oss i troen på teorien om Big Bang.














Kilder:

Det jeg skrev er fra: læreboka EUREKA 8

Bildene er fra: 1) http://www.google.no/imgres?imgurl=http://astrofysikkjvs.wikispaces.com/file/view/universe.jpg/75398493/universe.jpg&imgrefurl=http://astrofysikkjvs.wikispaces.com/12.%2BStandardmodellen&usg=__Z_K-njx62QZtyAdVm6t6LPmvDlM=&h=307&w=425&sz=28&hl=no&start=72&sig2=AF8Kph0tHTxpXxzV2q6UxA&zoom=1&tbnid=XVmONP9NL94C_M:&tbnh=129&tbnw=164&ei=UMSUTeaWHpHoOfnChaYH&prev=/images%3Fq%3Duniversets%2Butvikling-%2Bthe%2Bbig%2Bbang%26hl%3Dno%26sa%3DG%26biw%3D1600%26bih%3D689%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C1371&itbs=1&iact=hc&vpx=796&vpy=151&dur=1357&hovh=191&hovw=264&tx=128&ty=97&oei=PsSUTfLhAY2bOqDR9cEH&page=3&ndsp=37&ved=1t:429,r:23,s:72&biw=1600&bih=689

2) http://static.forskning.no/00/08/84/90/1088086217.58.jpgNone.medium.jpg



ikram ;)

årsak til årstider

Årstidene skyldes at jordaksen står på skrå 
jorda roterer rundt seg selv omkring en akse som går gjennom nord- og sørpolen av jorda. den bruker et døgn på å dreie en gang rundt aksen. det er en akse inni jorda, og jorda beveger seg rundt den i samme retning hele tiden rundt sola, og det er derfor vi har natt og dag. gjennomsnitte at mellom jorda og sola er ca 150 millioner kilometer.bevegelsen rundt sola, kombinert med at aksen står på skrå er årsaken til at vi har variasjon i årstidene.om sommer peker jordaksen mot sola. da står sola høyt på himmelen og strålene faller mye lettere inn på overflaten. dette har jeg funnet i lærer boka aureka8

som dere ser på dette bilde her så er jordaksen den streken som er gjennom jorda. og bildet har jeg funnet her

galakser - melkeveier

Galakser:

Hvis du ser opp på himmelen en mørk vinterkveld, langt fra sterke lyskilder, ser vi et lysende, diffust bånd som strekker seg over himmelen. Det er melke veien. Båndet er milliarder av stjerner som hører med blant våre <<>> naboer i universet.

Melkeveien er vår galakse

En galakse er et system av stjerner som er bunnet til hverandre av gravitasjons-krefter. vår galakse heter Melkeveien. Melkeveien inneholder omtrent milliarder stjerner. I midten av galaksen er det en kjerne som lyser intenst. Ut fra denne kjernen snor det det seg armer som gir den spiralform når vi ser den ovenifra. Det finnes flere typer galakser: ellipseformede galakser, spiralgalakser, stangspiraler og irregulære galakser.

Bilde: http://static.forskning.no/00/13/02/80/1176212871.36.jpgNone.full.jpg

Fakta: Eureka 8

- Magnus (SLETTULF) Sletten -

Stjerner

Når man ser opp på stjernehimmelen, legger vi merke til at noen stjerner lyser sterkere enn andre. Noen kan vi bare se bare ved å bruke det blotte øyet, mens andre skinner klart og tydelig. Ser vi nøye etter, kan vi se at noen stjerner har annerledes farge enn andre.

Stjernene har forskjellige farge, temperatur og størrelse

Ved å studere lyset som stjernene sender ut, kan forskerne finne ut hvilken temperatur en

stjerne har. At fargen på en stjerne kan fortelle noe om temperaturen, skjønner vi når vi tenker

på at metaller blir rødglødende når de når de blir varm

et opp. Stjerner som har

overflatetemperatur på mindre enn omtrent 3500 K, ser røde ut. Er temperaturen over

ca. 10 000 K, er fargen blå. Alle stjerner som har omtrent temperaturen 6000 K på overflaten,

slik som sola, ser gule ut.

Bilde hentet fra google.

Fakta hentet fra eureka 8.

Jupiter

Jupiter:

Jupiter det er den femte planeten ut fra solen i vårt solsystem. Den er 318 ganger større en jorden og den har 2,5 ganger større masse en alle planetene i solsystemet. Denne planeten er oppkalt etter den romerske guden Jupiter. Den har en liten stein kjerne, omgitt av metallisk hydrogen, flytende hydrogen og hydrogen i gass form. Det er ingen tydelig grense mellom stoffene. Det har jevne overganger. Kjernetemperaturen er ca. 20 000 grader C.

Atmosfæren:

Jupiters atmosfære består av ca. 86% hydrogen og ca. 14% helium hvis man ser på antall atomer. Derimot inneholder den ca. 75% hydrogen og ca. 24% helium, og 1% andre stoffer.

- Magnus (SLETTULF) Sletten -

http://no.wikipedia.org/wiki/Jupiter_(planet)

Mars

Mars er den fjerde planeten fra Solen i vårt solsystemet og den sjuende største. på grunn av den røde fargen som kan minne oss om blod, har den fått navn etter den romerske krigsguden Mars. den blir ofte omtalt som den ¨røde planeten¨ Mars er den planeten de lurer på om det har vert liv på. Overflatearealet på Mars er bare en fjerdedel av Jordens. Mars kretser rundt Solen med en gjennomsnittlig avstand på ca. 228 millioner kilometer. Til sammenligning ligger Jorden ca. 150 millioner kilometer fra Solen.
-Årets lengde er 87 dager (tiden den bruker på å gå rundt Solen en gang) Jorden bruker 365 dager, eller et år, på et omløp.

-Dagens lengde er 24 timer og 37 minutter. (tiden den bruker på å snurre rundt seg selv en gang)

Neptun

Neptun er den åttende planeten i solsystemet vårt. Neptun er den fjerde største planeten i diameter. Navnet Neptun har den fått fra den Romerske sjøguden Neptunus. Neptun kalles ofte ”den blå planeten.”

Neptun er den planeten i solsystemet som ligger lengst fra solen. Den har en diameter på 40 500 kilometer det utgjør omlag 3,8 ganger Jordens størrelse. Neptun kretser rundt solen med en gjennomsnitt avstand på ca.4504 millioner kilometer. Til sammenligning ligger jorden ca.150 millioner kilometer fra solen. Årets lengde er 164,8 år ( tiden den bruker på å gå rundt solen en gang) Jorden bruker 365 dager,eller et år , på et omløp. Dagens lengde er på 18 timer( tiden den bruker på å snurre rundt seg selv en gang). Neptun ble oppdaget i 1846.

ikram :)

Lys og Regnbuen

Hvitt lys inneholder alle farger: 

Når sola skinner på vanndråper i lufta, hender det at vi kan se en regnbue. Det hvite sollyset har blitt spaltet opp i forskjellige farger når det har gått gjennom dråpene. når vi sender lys gjennom et glassprisme, vil lyset bli spaltet opp i alle de forskjellige fagene det er satt sammen av. Dette kaller vi et spekter. hver farge har en bestemt bølge lengde.

synlig lys er bølger
Det var lenge uklart hva lys er. I dag vet vi at vi noen ganger kan oppfatte lys som en bølge.Vi vet også at lys har elektriske og magnetiske egenskaper. Derfor kaller vi lys for elektromagnetiske bølger. Stråling som ikke oppfattes av øyet, betegnes også ofte som lys, nemlig infarødt lys (varmestråling) på den langbølgete og ultrafiolett lys på den kortbølgete siden av det synlige spektrum som har bølgelengde 400-720 nm

avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. 

Sola

Sola er stjernen som ligger midt i solsystemet, uten energien fra den ville det ikke vært liv på jorda. Energien fra sola gjør at været er i stadig endring, og den holder de store havstrømmene i gang.

Sola er den stjernen som ligger nermest oss
Sola er en helt vanlig stjerne. I universet finnes det milliarder av stjerner som nesten er helt lik den. De andre stjernene er så langt vekk at at de ser ut som lysende punkter, men solen vises som en stor lysene kule på himmelen. Det er 150 millioner kilometer fra jorda til sola. Lys bruker mere enn åtte minutter på å tilbakelegge denne avstanden. Til sammenlikning bruker lyset 4,22 år på å nå oss fra Proxima Centauri, som er den bortsett fra sola som er nermest oss. Sola har en radius som er 100 ganger så stor som jordas, og den veier mere enn 330000 ganger så mye som jorda. (Bilde funnet fra www.google.no)

Sola er en kule av gass
Temperaturen på sole er så høy at det verken finnes væske eller faste stoffer der. På overflata er temperaturen 6000 *C og innover mot kjernen stiger temperaturen til mer enn 15 millioner grander. Rundt sola er det en atmosfære. Det innerste laget av atmosfæren sender ut det lyset vi ser. Vi kaller det fotosfæren. Det ytterste laget i solatmosfæren strekker seg millioner av kilometer ut fra sola. Vi kaller dette laget koronaen. Under en total solformørkelse er det mulig å se koronaen. Den har slært høy temperatur, rundt 1 million grader. Det gjør at det også blir sent ut røntgenstråler fra den. Mellom fotosfæren og koronaen er det et lag som vi kaller kromosfæren.

Fakta funnet fra eureka 8

For å se bildet, trykk http://www.hjorundfjord.no/saboskule/arkiv/Prosjekt/Universet/Gruppe_5/sola_stort.jpg

Av Magnus og Joakim ;)

Solsystemet

Solsystemet er bare en liten del av universet. Hvor liten del det er, ser man dersom sammenligner avstandene i solsystemet med avstandene ellers i universet. For eksempel er avstanden fra jorda til den nærmeste stjerna i universet mer enn 4 lysår, mens avstanden fra sola til den ytterste planeten i solsytemet er ca.11 lystimer. Et lysår er den strekningen lyset går på et år, det vil si 9461 milliarder kilometer. Melkeveien, galaksen ( som dere snart får lese om) som er en del av solsystemet, har en diameter på ca. 100.000 lysår.

I tillegg til sola, er det 8 andre planeter i vårt solsystem.(Merkur, Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Jorden, Uranus, Neptun og Pluto.)+ mange små planeter , som beveger seg mellom Mars og Jupiter. Dessuten er det fler av planetene som har måner.

Om rundt 5 milliarder år har sola brukt opp hydrogenet sitt. Da vil sola heve seg voldsomt opp og sluke de innerste planetene. Bare en liten men en supertett kjerne vil være igjen av sola i det ødelagte solsystemet.

Ikram:)